Kruse Topptur AS

Nils Nielsen i nordveggen på Eiger

2011-02-22T12:26:00.000+01:00

Nils Nielsen har vært på tur igjen. Igjen blir vel feil å si, da han er på tur hele tida.... Sjekk ut http://www.alpineaddiction.no for hans rapport

Tekst: Christian Evensen
Foto: Nils Nielsen

Nils Nielsen i Patagonia

2011-01-13T16:49:00.000+01:00

Nils har vært på tur til Patagonia igjen, denne gangen med makker Ole Lied. Været virker å være det samme - ustabilt og jævlig. Men det er jo en grunn til å dra tilbake hvert år; klatringa er jo helt spinnvill!

Les og se flotte bilder direkte på Nils' blog http://www.alpineaddiction.no/

Tekst: Christian Evensen

Fører under arbeid

2010-11-03T16:13:00.000+01:00

Da er vi skikkelig i gang med sesongen på det frosne element.

Siden prosjektet for vinteren er å lage den førtse komplette isguiden over Hemsedal, trenger vi bilder og info om is rundt omkring. Dette betyr jo at vi må ut å hakke oss opp evt nye turer i området...

27. oktober gikk Jørgen Aamot og jeg en linje linje opp Langesetbekken som var dødsfet. Skikkelig bratt klatring i første taulengden, der noen av sikringene bestod av skruer satt i slush. Andre taulengde var lettere med et lite bratt opptak i starten og så månelandskap med bra is. Anbefalles på det sterkeste.

Tekst: Bjørn Kruse

RAB the dog!

2010-10-27T11:01:00.000+02:00

Geir Arne Duna (eks-eksiltrønder, RAB-entusiast, friluftsmann, kiter - nå tilbakeflytta til barteland og her med en herlig turkompis)

Navn på den flotte karen under?

RAB, selvfølgelig!

Vi bøyer oss i respekt ned på et støvete kontorgulv!!!!

Tekst: Christian Evensen

Shantaram 8c

2010-10-26T15:33:00.000+02:00

Stian Christophersen har et høstprosjekt på tau hvert år, virker det som. Etter fjorårets red point av Lierpillaren Direkte 8b+, var det Shantaram 8c som stod for årets tauprosjekt. Her er en kort rapport...

Prosjektet jeg har jobbet på i høst, var et gammelt prosjekt borret av Håkon Hansen for ca 15 år siden. Den klatrer i høyrekant av den imponerende hovedveggen på Hvarnes i Vestfold og er ca 35 meter lang. De 25 første meterne er relativt greie, totalt ca 7c+, til du får en hvil. Fra hvilen gjør du unna de neste 4-5 meterne på 5-6 flytt, og dette er ca 7C/7C+ bulder. I dag var en dag alt klaffet, og etter dag 6 på ruta satt den etterlengtede siste catchen. Ruta ble hetende Shantaram (= den fredfulle), med gradsforslag 8c.

Sterkt!!! (red anm)

Tekst: Stian Christophersen

Bilde: Leif Henning Broch Johnsen (takk for bilde)

Litt nytt fra Hallingdal - Reachen, Skaga (Gol)

2010-10-20T16:50:00.000+02:00

If you can`t reach the hold, climb to it....

Ca 35 ruter er borret og åpnet på dette "ny"-etablerte feltet som vi kaller "Reachen" ved folkehøgskolen på Gol. Feltet ligger inne i skogen og består av en østvendt-, en sydvendt (hovedfeltet) og en nedre sydvendt sektor.

Det har de sista to årene blitt pusset, boltet, topptauet, svettet, bannet og ledd for å få gått noen fine ruter på dette felt. I dag var det sannsynligtvis ny pers på feltet med 9 klatrere på hovedveggen. Felt som Natten og Skaga er kjente plasser for tillreisende klattrere, men Reachen fortjener ett besøk da veggen på det høyeste er 25 meter høy og har etablerte ruter mellom grad 5 til 8 med hovedvekt på vertikal sjuerklatring.

Noen av rutene har allerede blitt populära og for eksempel ruten "Hit og Dit" grad 6 er en jevn 25 meter lang stjernerute. Andre ruter som Klatremusa 7+, Prolog 7, Rampestrek 6+, Ser Prøv Plaser Gå 7+, Flisespikkern 7, Rikards minnerute 7-, Med nebb og klør 7 og Snyltegjesten 7 er noen eksempler på ruter som allerede har noen bestigninger og får mye skryt av besøkende klattrere. Vi har skrevet navnet på starten av ruten med rød vannfast maling så det er lett å finne frem. Respekter uåpnede projekt.

Sender med noen bilder fra feltet og vi håper å se mange klatrere på Reachen til sommeren..

Ha en fin høst med ønske om god friktion.

Tekst: Bjørn Kruse

Vintersesongen er i gang! Nils Nielsen rapporterer fra Chamonix

2010-10-18T18:42:00.003+02:00

Nils Nielsen (RAB og Black Diamond) har sendt oss en oppslukende rapport fra Chamonix i forrige uke. Mekk en kaffekopp og nyt!

Grand Jorasses

Etter en sommer med mange store snøfall etterfulgt av varmt og fint vær, ante det meg at det ville bli gode forhold på de større alpine linjer i Chamonix denne høsten. Men det var ikke bare-bare å få med noen å klatre med; folk skyldte på studier, jobb og det som værre var. Men etter litt om og men ble Steinar Grynning tilslutt med. Heldigvis! Med en Særping og en Hadelending, lå alt ann til at det skulle bli litt ordentlig alpin klatring...

Vi reiste ned til strålende vær og fikk to fine dager på nordvest siden av Midi og på Tacul med akklimatisering, og vi fikk i samme slengen svingt øksene litt. Ruta Colton-MacIntyre i nordveggen på Grand Jorasses var hovedmålet vårt - 1200 høydemeter med snø, is og klippe, på det som etter min mening er den tøffeste veggen i Alpene. Jeg hadde hatt lyst til å klatre den veggen veldig lenge og fikk endelig gjort det høsten 2009 via en kombinasjon av Slovener og Croz. Men det var Colten-MacIntyre jeg virkelig hadde lyst på og det føltes godt da vi endelig stod under veggen i 5 tiden på natta den 12. oktober.

Første del av ruta er uendelig lange isfelt - monotont og hardt for leggene før det brattner til og klatringa blir mer interessant. Vi gikk de første 550 høydemeterne delvis uten tau før vi strakk 3 laaaange taulengder de neste 400 opp til toppveggen. Iscrux'et etter ca 800 meter sier grad 6 i føreren, noe det definitivt ikke var. Men når man får satt én sikring på 30 meter utklatring i snøblandet is, var det veldig greit at det IKKE var grad 6. Bra jobba av Steinar!

Toppveggen viste seg å bli crux'et, både på grunn av tynn miksklatring med alt-for-lite sikringer, men også veldig komplekst veivalg. Vi rotet oss litt bort og brukte nok unødvendig lang tid, men toppet ut etter ca 11 timer i veggen og var ganske så slitne og dehydrerte. 1800 høydemeter inkludert anmarsj tar på og vi hadde fortsatt 2700høydemeter ned igjen til dalen. De øverste 1000 meterne av returen er relativt komplekst og tidvis meget utsatt, så dagen var absolutt ikke over og det ble både mørkt og seint før vi var nede i dalen. Cola'en Joakim hadde tatt med da han hentet oss smakte godt!

Klikk gjerne på bildene for større utgave - enjoy!

I nordsiden på Midi - Passereles

Steinar klatrer seg opp på Comique-ryggen

Steinar på vei mot toppen av Tacul etter å klatret en rute på Triangelet

Steinar på iscruxet

Nils på tynn miks (som etter hvert ble mye tynnere) i toppveggen

Steinar ute på Walker Spur (Cassin route), rett under toppen

Salut! Le sommet

Grand Jorasses nordvegg, bildet tatt mars 2010. Ruta følger den opplagte islinja litt til venstre for midten av veggen og topper ut på det høyeste punktet - Pointe Walker

Tekst: Nils Nielsen

Chamonix med farsan

2010-10-12T16:59:00.002+02:00

Å dra på tur med farsan har blitt en tradition, och årets tur gick till Chamonix.

Først och främst vill jag påpeka att farsan är 70 år i dag (4 okt)..grattis med dagen. Grunden till jag vill gratulera han i offentligheten är att han med den vuxna ålder håller følje som vilken turkamrat som helst og på 6 dagar i Chamo gick vi ca 8000 højdmetrar utan vilodag med klättring upp till grad 6a och långa breturer med innslag av klyving i exponert terreng.

Tekst: Bjørn Kruse

Nye formater for Nils Nielsen

2010-10-11T17:44:00.000+02:00

Nils Nielsen - nå i banner-format på web!

Du kan nå i samarbeid med Cotswold i England, RAB og Nils Nielsen, vinne en guidet tur med Nils i Norge et sted. Klikk på bildet og "legg ruta" opp Hydnefossen.

Vi syntes Nils tar seg veldig bra ut i annonsen, men kan si vi savner hockey-svissen som stikker frem under Half Dome-hjelmen...

Nils jobber til daglig som guide i Bre og Fjell Ltd., er utdannet IFMGA/UIAGM/IVBV tindevegleder og er sponset av RAB og Black Diamond.

Tekst: Christian Evensen

Rocklands, South Africa - Stian rapporterer

2010-09-07T15:51:00.003+02:00

Black Diamond Team-boys, Stian Christophersen og Martin Mobråten fikk seg en tur til Sør-Afrika nylig. Turen bød på flotte opplevelser som blant annet dykking med hvithai, men selvfølgelig harde buldreøkter. Stian gir en fyldig rapport her:

"De siste tre årene har jeg villet dra til Rocklands, og i sommer fikk jeg det endelig til med Martin, Ian og Joakim. Det er sjelden man kommer til et sted med så høye forventninger uten å bli ihvertfall litt skuffa, men Rocklands innfridde så til de grader. Selve området er helt eksepsjonelt, potensialet for klatring enormt og de utviklede bulderne er sinnsykt bra!

Det eneste vi hadde å klage på var at vi hadde sommertemperaturer (>25 grader) mesteparten av turen, men de dagene med bra forhold ble i det minste utnyttet til det fulle. De beste linjene i Rocklands er de harde (>7C+), så det ble mye støting på harde ting og for min del ble det den beste turen så langt."

Sjekk ut video og bilder fra turen

Shosoloza

Gliding Through Waves Like Dolphins

Hole in One

Out of Balance

Rhino

Black Velvet

Steakhouse, Rocklands from Stian Christophersen on Vimeo.

Black Shadow, Rocklands from Stian Christophersen on Vimeo.

Tekst: Stian Christophersen og Christian Evensen
Video: Stian Christophersen

Show room i Oslo!

2010-06-29T13:26:00.000+02:00

Nå begynner virkelig show roomet vårt i Oslo å ta form! Eller rettere sagt, vi er vel stort sett ferdig.

Vi holder til i Malmøgata 7, rett bak Freia på Rodeløkka. Med drøye 100 kvm, har vi mye luft rundt oss til å presentere produktene våre på en ryddig og bra måte. Samtlige merker er på plass og presentasjonen vil endre seg to ganger i året, avhengig av hvilket innsalg vi er i. Akkurat nå er det full fokus på sommeren 2011.

Lindy har også endelig fått seg et etterlengtet kontor, etter å ha jobbet hjemmefra frem til mai. Vareprøvene er også flyttet ut fra gjesterommet hennes, i leiligheten i 5. etasje uten heis....

Lindy treffes på 40327163 og ring gjerne for en avtale hvis du har en butikk som er interessert i kvalitetsprodukter innen fjellsport og outdoor.

Tekst: Chr Evensen
Foto: Bjørn og Lindy

Urdbøurdi

2010-06-25T15:57:00.000+02:00

Espen Samuelsen har klippa en liten sak om Urdbøurdi. Kanskje ikke Norges navle, men han rapporterer om et sinnsykt fint sted med stein så langt øyet kan se. Puss puss!

Vis større kart

Fra sofan til Villmark (8a)

2010-04-28T13:06:00.000+02:00

Stian Christophersen hadde et ublidt møte med bakken etter en av vårens første dager ute på Stange for 3 uker siden. Dette ble resultatet... Men mye campus-trening betaler seg, og første dag ute etter overtråkkingen gikk til Østmarka i Oslo der Villmark (8a) fikk sin 2. bestigning. Vi gratulerer!

Tekst: Christian Evensen

Foto: Rolf Eriksen

CRACKOHOLIC endelig i Norge!

2010-04-21T14:11:00.000+02:00

Vi har fått importen på Crackoholic i Norge, og du kan nå bestille filmen på www.topptur.com eller hos en av våre utvalgte forhandlere.

Crackoholic skildrer Bohuslän-klatringens magi på en nydelig måte! Du får møte noen av klatrerne som har vært med å sette preg på området med sine førstebestigninger og deres kjærlighet for granitt, riss, aréter, diedre og selvfølgelig det i bunn og grunn handler om – flott trad klatring!

Crackoholic er kanskje den viktigste og største filmen om klatring i Skandinavia noen sinne. I løpet av 90 minutter får du intervjuer, filmsekvenser som fremkaller svette hender og ikke minst en lyst til å komme seg ut med kileknippet plantet i klatreselen.

Bestill i dag, kr 299,-

Tekst: Christian Evensen

Ringbolten WI5

2010-03-10T15:30:00.000+01:00

Vinteren er holder fortsatt et grep på Hemsedal. Her er en rapport fra en monsterfoss i Grøndalen - "Ringbolten" WI5, 200 meter

Da er denne flotte islinje inne i Grøndalen endelig gått, da det varit några førsøk de sista åren. Jag har själv varit uppe och snudd to ganger de sista tre åren men fredag 29 jan fick jag og Nils Nielsen endelig jackpott da forholdene var perfekte med minus 5 grader og sol.

Nils gjorde grovjobben och ledde de två krävande replängderna i botten som har teknisk och mycket exponerad klättring. Issøylen på 15 meter i andra replängd är rå klättring med stor R... Toppen av fossen lägger seg og er to taulengder lang, øvre del av fossen minner litt om topptaulengdene på Grøtenuten.

Vi rapellerade ned fossen igjen på ablacovs.

Tekst og foto: Bjørn Kruse

Oppdal Ski Testival 2010

2010-02-21T19:12:00.004+01:00

This weekend Bjørn and I attended the Oppdal Ski Testival. This is a 3-day event including two days closed only for dealer ski testing and one day open for all.

Due to very little snow in the mountains of Oppdal, testing of freeride- and touring skis was a challenge. The Oppdal Ski Testival was first arranged last year and on extremely good snow conditions. Thanks to good weather, happy dealers and very good logistics from the Oppdal Booking-crew with Tore Meirik in charge, this year's event came out as a big success.

Bjørn on his knees with the fall 2010 lightweight AT boot Quadrant...

We have probably the best demo pool ever this year. With 28 pairs of skis - incl everything from Megawatt 188 with Marker Jester bindings to the brand new super lightweight Guru 166 with Dynafit bindings - we are able to show and demonstrate what we and Black Diamond stands for and have to offer the hungry freeride- and touring skiers in Norway.

Bjørn enjoying some warm tea in the extremely chilly weather we had

In addition to the ski pool mentioned, we have of course our demo pool of freeride- and AT lightweight boots that are new from the coming fall 2010. The feedback from testers was exactly what we wanted and somehow expected - the boots skis like hell! The focus on the stride when touring and the Triax Pivot Frame Technology, got very good feedback (see web page link below). The fit is kept perfectly and is just what people expect from Black Diamond after the Black Diamond Factor release and success.

With warm tea and good down jackets, we almost survived the weekend.... Better wool soles in our Kamik boots, could helped a bit. When Mr. Celsius says -17 and the cold winds blow in from the plains below........ Brrrrr....

We give you some pictures taken when we were not busy with customers and please check out the Black Diamond Ski Web at http://skibd.bdel.com. You can also contact us if you like to test skis and the new line for fall 2010. We are at the Fjellsportfestival in Sogndal next week and the demo pool is based in Hemsedal when not out travelling.

Christian in what we call the coma-position (read: cold...)
The demo pool!!

We got a few hours with "warm" sun

Text: Christian Evensen

Ta vare på kloden du leker på

2010-01-29T12:02:00.000+01:00

Gjør vi nok? Er vi måteholdne? Gjør vi det lille ekstra for å bevare miljøet? Det er alltid noe mer man kan gjøre, men hva?

Er du keen på slike forhold......

.... eller slike som Asbjørn har foran seg her..??

Dagens moralpreken fra Kruse Topptur med ønske om en trygg og nydelig helg!!

Tekst: Christian Evensen

Oppdatert: UFO - rapport på veien mot 8c

2010-01-25T15:06:00.001+01:00

Det skriver seg til våren 2004, og de unge herrer Stian Christophersen og Martin Mobråten hadde bodd i Aix-en-Provence i snart 7 mnd. En del ruter var blitt gått, og prosjektlisten var altfor lang. Høyt oppe på denne stod UFO, en rute gradert 8c i Grotte de l'Ours (Bjørnegrotten) i Les Calanques ved Marseille. Det nærmeste vi noen gang kom var med ett heng...

Nå, tett opptil 6 år senere, følte primært Martin at det var på tide å rydde opp i gamle synder. For min egen del var tanken på å skulle gå en rute etter å ha buldret de siste 4 årene avskrekkende, men utfordrene. Vi skjønte jo at det måtte trenes hardt for å ha sjangs, og de siste 4 ukene har vært en boot-camp uten like. Omsider kjennes det ut som om pumpen begynner å komme, og hele prosjektet virker med ett mer realistisk. Vi mener å huske at UFO er ca 30-35 flytt uten særlige hvilemuligheter, med hardt crux i midten og et kjipt flytt i toppen. Ruta er førstebesteget av Fred Rouhling, er mer eller mindre komplett chippet, og et vitnesbyrd om en skamfull tid i Sør-Frankrike på midten av 90-tallet. Bl.a. er opphavet til navnet UFO en flat stein, lagd rund med sika, boltet opp midt i det første takoverhenget. Likevel er den fantastisk å klatre på, og ikke minst en rute som må strykes fra prosjektlisten før vi legger oss med bena høyt i sofaen og visner bort.

Om vi har utviklet oss de siste 6 årene gjenstår å se, men det vil være ufattelig kjipt å dra hjem tomhendt. Vi lover å oppdatere etterhvert som prosessen skrider frem, avreise er 4. februar og vi har da 10 dager på oss...

UFO er rute nr 7

Tekst: Stian og Martin

Skogshornsdiedret 16/1-10

2010-01-25T14:50:00.000+01:00

Efter fjorårets nederlag och retur efter 5 replängder hade vi länge tänkt på revansj och nå var det dags då det passade før oss båda. Jag var mitt i en mässuppkjørning (Norspo) och Jørgen skulle offshore i Nordsjøn mandagen etter, så det var nå eller aldrig da veggen er sydvendt og vi ville ha den lilla is som fantes innan februarisolen kom och gjorde ruta till en ren klipperute. Vädret hade de siste tre veckorna varit perfekt i Hemsedal men denna lørdag visade sig att ge full conditions.

Avresa kl 0700 med overskya men ok väder och endast 15 minus efter kuldeperioden var greit. Detta visada sig att bli sämre men da ruten går inne i formationer valde vi att gå på och satsa på att vinden som blev litt sterkere etter hvert ej skulle nå oss på väggen. I december 2009 var vi på leden för första gången och hade gått 5 replängder då det blev mörkt och ett kraftigt snöfall kom, vi rapellerade då av och bestämda då att vi skulle prova igjen.

Vi ledde de samma replängderna som sist och Jørgen la i väg på den första replängen som har en teknisk traverse där det sitter en gammal bankebolt från tidligare sommarbestigning. Da Jørgen hade startat på traversen såg jag ej honom länger men plötsligt kände jag att det blev stramt tau - fall på led i en gammal bankebolt var inte det vi behøvde før psyken idag då vädret redan blivit betydligt sämre. Jørgen medelade att allt var ok och fortsatte till førsta stand där själva diedret bärjar.

Andra replängden ær en drøm av alpin klättring där du føljer det markerade diedret som är tydligt helt från vägen under skogshorn. Tredje taulengde har en flott layback med krevende sikringsarbeid, men da vi fortsatt var på kjent grunn gick det fort oppover. Under 2009 forsøket ledde oxå Jørgen fjerde taulengde men idag kjende jag mig gira på att vara i front och denne er kanske den jevneste og mest ihållende taulengden så langt på ruten, teknisk klatring opp en renneformation med tidskrevende sikring og en avsluttende traverse som er helt usikret før du kommer opp på en kongestandplass. Så langt har vi ikke brukt en eneste isskrue for å sikre men derimot desto flere bankebolter, mosepeckers og tricams.

Femte taulengden hade jag gruet meg til hele dagen da jag i 2009 valde å holde så nerme selve skogshornsdiedret som mulig da sommer ruten fortsätter rett opp. Denne taulengden er det desidert verste jag noen gang har lett i mørker med kraftigt snøfall og jag såg ej fram emot det da hele taulengden er en stenhaug med nesten ikke sikringsmuligheter. I år valde vi å traversere 10 meter til høyre å følge en bratt snøformation som erbjød lett klatring og vi var pløtsligt på samme høyde som highpoint 2009.

Klocken var enda ikke 1400 og vi hade stor tro på att ruten var i box til tross for att vi hade traversert ut av selve Skogshorndiedret. Etter ytterligere en lang traverse med en heftig og eksponert passage mot høyre trodde vi att det var over men da jag kom frem till Jørgens standplass såg jag att dette ej var tilfelle. Vi hade nok det hardeste forann oss. Jørgen følte seg gira på att ta denne taulengde og det var helt greit for meg, jag skulle følge med begge sekkene så Jørgen fick støte på max. Det begynte å blå mørkt da Jørgen la av gårde å det var noen kraftige gloser som kom da sikringer var fraværende og klatringen var ren drytooling. Jag kunde inte annat än att bli imponerad av klättringen framme i tauet men grudde meg samtidigt til å følge med to sekker i halvmørker. Opp kom vi og efter ni taulengder var det bare å finne veien til Milarenna for å returnere hjem.

Anbefalt Sikringsutstyr: Stor pecker for mose, Kilesett, 2-4 kamkiler, ett par tricams og en eller to hexer. Ta med ett par korte skruer hvis det er is når dere ska gå den. Husk nok slynger/tau til evt retur.

Graden på cruxtaulengden er nok bortimot M6 men ellers er det opp till M5 klatring på de førsta 4 taulengdene. Graden varierer veldigt fra år till år så dette er vad vi opplevde i år. Kan anbefalle ruten på det sterkeste hvis man liker alpin vinterklatring i høyfjellet.

God tur og nyt dessa fine bilder!!

Anmarsjen til Skogshornsdiedret

Litt skeptisk till vädret? Ikke faen..

Jørgen på den tredje flotte taulengden med en noe teknisk passage

Jørgen følger på den litt kinkige fjerde taulengden

Jørgen på fjerde standplass

Bjørn på fjerde standplass

Femte taulengde anno 2010

Jørgen leder syvende cruxtaulengden. Kremklatring!!

Selvportrett med klatrer i solnedgang

Två glada laksar på toppen efter nio fina replängder

Tekst: Bjørn Kruse

Bilder: Jørgen Aamot og Bjørn Kruse

Tufaer som hovedrett og Hammam til dessert!

2010-01-20T17:40:00.000+01:00

Houdini Friend Hilde Bjørgås har sendt oss en rapport fra svett tufa-klatring i Tyrkia. Noen fikk også satt noen svinger på den tyrkiske skaren... av alle ting..

Til Tyrkia dro vi med stort behov for å lade batteriene, ingen krav eller forventninger til noe annet enn høy avslapningsfaktor, men selvsagt med en god del oppspart klatrelyst. Jeg og Reidun var begge ute av stand til å uttale stedet vi skulle til (Geyikbayiri), heller ikke kunne vi peke det ut på et kart. Heldigvis hadde vi alliert oss med Lina og Henrik, sistnevnte med medfødt indre kompass, - som ikke bare hadde med seg et titals slynger og klatresko men også nye, fete randoski. Må innrømme jeg ble bekymra på mine egne vegne - jeg var jo på jakt etter alt annet enn snø. Heldigvis skulle det vise seg at det var kort mellom solsteika og minusgradene der nede, og det åpna for både lange alpinsvinger (riktignok på beinhard skare..) og svett tufabaksing. Jeg og Reidun holdt oss til det siste.

For tufaer er en egen greie innafor klatring. Akkurat som rissklatring er noe helt eget. Jeg måtte bare innstille meg på at det tok litt tid å bli vant til det nye elementet. Tufaen kan spytte deg av lettere enn en blank vertikal marmorplate. Den kan gjøre deg blodpumpa på under to sekunder. Men den kan også gi deg herlige dynamiske flytt og en følelse av å klatre i 3D, mye mer enn hva vertikal krimpeklatring kan tilby. Det tok noen dager før vi kom inn i stilen, men da var det gjort. Tufaer er Tøft!

Om det er to ting jeg vil peke fra turen er det første tingen nettopp tufaer. Den andre tingen er hammam, tyrkisk dampbad. Man blir som et lite barn igjen - det er en total renseprosess der man ikke behøver å løfte en finger selv. Som å gå inn i en vaskemaskin! Vi var livredde ved inngang og i total harmoni da vi kom ut to timer seinere. Under disse to timene hadde vi blitt kommandert fram og tilbake mellom masserende hender, skrubbende kluter, såper, oljer, badstuer, vannbad.

Tyrkia gav så mange inntrykk at det nesten må oppleves selv. Så om du liker bra sportsklatring, god mat, billige tepper, alt på et veldig tilgjengelig sted så kan Geyikbairi anbefales på det varmeste.

Tekst og bilder: Hilde Bjørgås

FINASTE NÅÅÅNSINN...??

2010-01-11T19:57:00.002+01:00

Att det legat en superklassiker av rang inne i Grøndalen var jag inte klar över innan Niels Nielsen började snacka om denna linje ifjor vinter. Då Jørgen Aamot tog upp tråden i romjula og vi reste in för att sjekke det absolut lovande ut.

I superkulda tog vi med oss varmblodsklatrer Halvor Dannevig og satte kursen mot en evt førstebestigning?

Her er noen bilder fra det jag så langt menar är en av de flotteste moderate lange islinjene i dalen med flott klattring på fine formationer. Många bra projekt om dagen så man ska kanske aldrig säga finaste:)

Linjen er på 4 lange taulengder og har ca grad WI3/4

NB: Parker ej ved hytta rett under linja, da dette er privat parkering.

Foto: Bjørn Kruse, Halvor Dannevig og Jørgen Aamot

EN FLOTT LITEN SAK

2010-01-11T19:45:00.001+01:00

Kulda holdt i seg hela jula og det var kallt på standplassene. Til tross for dette fick jag og min faste vapendrager Jørgen Aamot gått en god del, og her er noen bilder fra en foss jag har sett på i mange år.

Fossen ligger på venstre side etter Hemsedal Hotell på Tuv (nå asylmottak) på vei inn mot Grøndalen og kan absolutt anbefales.

Letteste anmarsj er å gå fra Hemsedal Hotell langs langrennssporet, for å så bikke opp mot fossen til venstre. Isen er ca 50 meter lang og vi delte den i to flotte taulengder. Grad WI4

Tekst og foto: Bjørn Kruse

The locals go local

2009-12-29T16:13:00.005+01:00

No need to add words like "stoked, awesome and best powder days so far....".

But like the grass hopper tells you from the TV-screen on Christmas Day: "From all of us, to all of you - A Merry Christmas"!

HO HO HO HO!!!

Pics: Bjørn Kruse

PEAK DISTRICT - REN NYTELSE!!

2009-11-06T15:34:00.037+01:00

Se for deg bombefast fjell (grit stone), en friksjon som kan minne om den i borrelås, sinnsyk fin klatring og ikke en bolt. Miks dette sammen med landskapet rundt hjembygda til Postman Pat, godt øl i krana og solnedganger som fukter øyekroken. Da er du brått i Peak District!

Sitat Bjørn Kruse: "När jag blir gammel och inte klättrar mer, ska jag flytta hit og bare børja gå tur i denna skogen med vandrestav"

Bjørn og jeg dro på "studie-tur" til England en 3-dagers kjappis i oktober for å "løpe" moderate og fine klassikere. Her er noen utvalgte bilder fra turen. Bilder forteller mer enn ord. Eh... vi løp ikke alt...

Aldri klatra på kiler, sier du? Ta et kurs, og stikk bortover. Her er lærekurven stupbratt og du kan nyte godt sikra ruter fra 3+ til 6 i et helt liv. For deg som tar i litt ekstra. Vel... du får fort beina på jorda da det blir tynt og siste kile sitter dårlig 4m under deg...

NB! Viktig å lære seg det britiske graderingssystemet. Det er genialt og gir deg en pekepinn på teknisk vanskelighetsgrad og seriøsitet (godt/dårlig sikring, vedvarende, stygge fall etc.). Se her for skala

http://en.wikipedia.org/wiki/Grade_(climbing)#Free_climbing_ratings_comparison_table

Tekst: Christian Evensen

Foto: Bjørn Kruse og Christian Evensen

MR. TOPPTUR HIMSELF STARTER TIDLIG

2009-11-02T19:02:00.005+01:00

Bjørn har vært på topptur i Romsdals-fjella og sender noen bilder til inspirasjon fra turen på Nonstind 17. oktober (!!). Enjoy!

Tekst: Christian Evensen

Foto: Bjørn Kruse

MARTIN MOBRÅTEN RAPPORTER FRA VEIEN MOT 8C

2009-09-29T15:31:00.005+02:00

Martin Mobråten på Vingsand

Jeg har tatt et år fri fra studier for å gå 8c. Det kjennes utrolig riktig ut. Dette er et mål jeg satt meg at jeg skulle gjøre for mange år siden, så når vinteren kommer og forholdene blir bedre skal det støtes.

Ruten som skal gås, er Ufo i Calanquene i sør-Frankrike. Det er en bratt og forholdsvis kort rute som jeg har prøvd tidligere uten å få til. Har heldigvis buldret mye siden det og blitt betraktelig sterkere. Jeg startet oppladningen med et tre ukers opphold i Ceuse i Frankrike i sommer. Satan for et sted! For tiden er det Vingsand som gjelder. Perfekt å trene for tauklatring der også, siden bulderne er så lange.

Martin kommer med mer etterhvert

Tekst: Martin Mobråten

Foto: ukjent (kompis av Martin:-))

NYTT! VI BYTTER BRANSJE!!

2009-09-15T15:58:00.004+02:00

Ikke tro alt du leser. Sportsbransjen HAR fått en ripe i lakken etter den siste tids finansuro. Men ingen grunn til å legge seg ned...

Vår innovative høvding Bjørn Kruse har tatt ansvar og starter nå opp fra scratch som klovn. Barnebursdag, julebord, utdrikningslag etc - ta kontakt. Her kommer one-liner'ene på løpende bånd, så vi kan i aller høyeste grad si vi er leveringsdyktige av humor på høyt plan.

Og skulle det være litt seig stemning i begynnelsen, så kan vi garantere at avsenderen av vitsene ler høyt av seg slik at du ikke kan unngå å le med i pur sympati.

PS! Kan noen fortelle oss hvordan man enklest fjerner sprit-tusj.. og forresten - hvor man kan kjøpe en klovne-nese til neste gang.

Tekst: Christian

OPPDATERT! NILS PÅ JOBB-TUR I ALPENE

2009-09-07T15:31:00.013+02:00

Sydryggen på Eiger (vi snudde)

Bilder forteller ofte mer enn 1000 ord og i dette tilfelle inget unntak. Her er Nils bilder fra blog-innlegget hans i august.

Toppryggen på Munch - tunga rett i munnen

Mot toppen av Jungfrau

Hver sin smak...

Bergseeschijn - Sudgrat

Perfekt dag på Mont Blanc, legg merke til hunden

Utedo med utsikt - Durrier hytta på Miage - Bionnassay ryggen på Mont Blanc

Dome de Miage i Mont Blanc massivet

Kaostendenser høyt på Hornligrat på Matterhorn

Hvis dere vil være med Nils på tur, så ta kontakt på nils@breogfjell.no

VI ER PÅ NORSPO!

2009-09-07T12:17:00.005+02:00

Lindy og Bjørn er til stede på NORSPO på Hellerudsletta 6.-8. september. Du finner oss på plass 127, til høyre når du kommer inn i hall 1.

Slik ser det ut på standen vår!

Kom innom da vel:-)

NILS NIELSEN RAPPORTERER FRA ALPENE

2009-08-25T12:10:00.005+02:00

Matterhorn med Hörnli-ryggen midt i mot deg fra hytta og opp

Har hatt to fantastiske uker i alpene nå, først føring så litt "ferie". Var først i Bergsee i nærheten av Andermatt for akklimatisering og klippeklatring. Det var utrolig flott, deilig fast granitt på alle vanskelighetsgrader - anbefales på det sterkeste. Etterpå dro vi til Grindelwald i Berner Oberland. Nordveggen på Eiger var akkurat like stor som jeg hadde fryktet, eller håpet. Men den blir forhåpentligvis en annen gang... Vi klatret Jungfrau og Munch, men snudde på Sydryggen på Eiger, det gikk litt for sakte på isbelagt fjell.

Etter at jeg var ferdig med jobb dro jeg til Zermatt og klatret Hörnli- ryggen på Matterhorn, fin tur på et travelt fjell.

Nå er jeg i Chamonix, skal føre her neste uke. I mellomtiden har jeg fått gått Mirage - Bionnassay ryggen på Mont Blanc. En kjempeflott tur, lang ryggtravers på en knivegg som går opp og ned over Domes de Mirage og Aiguille de Bionnassay, 4300 høydemeter stigning totalt. Lang tur.

Nå tror jeg at jeg trenger en hviledag, ser ut som det passer bra med været.

So long!

Tekst: Nils Nielsen

Foto: Christian Evensen

VERTIKAL SOMMERFERIE I TASERMUITFJORDEN, GRØNLAND

2009-08-21T12:28:00.022+02:00

Erik Massih pusser tenna en rolig dag i campen

Vi var en gjeng på 7 personer som sommeren 2009 var en drøy måned på Grønland, nærmere bestemt Tasermiutfjorden som ligger helt på sør-spissen av Grønland. Taulagene var som følger: Erik Massih og Oskar Alexandersson, Peter Lothigius, Peter Schön og Magnus Eriksson, og Hanna Mellin og meg. Erik hadde god kjennskap til området fra tidligere reiser dit, mens for oss andre var det første møte med innlandsisen, de vakre rakryggede klippene, den fantastisk hvite men veldig grovkornede granitten – og, den overlevelsesdyktige myggen.

Midt i juni lander vi med helikopter i Nanortalik og blir dagen etter kjørt inn i fjorden med båt. 700 kg bagasje skal så bæres opp til campen – heldigvis ikke lengre enn knappe 100 høydemeter. De første dagene bruker vi på å komme oss i orden i campen samt å bære telt, soveposer, mat, rack og tau litt nærmere Nalumersortoq. Hanna og jeg bestemmer oss relativt raskt etter Eriks anbefaling for å prøve å klatre «British Route» (V1 5.11+ A1/5.12+ 700m) som går midt på den fantastiske veggen som troner bakerst i dalen. Linja er «klockren» og vår taktikk er å gjøre ruta på en lang, lang dag.

På vei opp mot Nalumasortoq

Vi prøver å klatre i vind og snø to ganger, flytter camp ytterligere en gang, og holder nesten på å gi opp hele prosjektet da dagen vi har venta på plutselig dukker opp. Vi kjemper knallhardt i et langt men minneverdig døgn, vi vil så gjerne til toppen så selv våte taulengder og underskudd på powerbars stopper oss ikke. Vi klatrer det aller meste i fri men drar oss forbi to hele lengder graderte 5.12+(8/8+) og 5.12(8). På den spektakulært bratte toppen kan vi dele den siste ekle powerGel'en og sørger for å skylle den ned med en slurk topp-Baileys mens sola på nytt kommer fram bak fjellene. Så starter en lang rappellferd ned mot trygg grunn. 25 timer etter at vi har knytta på oss klatreskoene står vi igjen på det bratte snøfeltet ved innsteget, lykkelige over en fantastisk dag (og natt) på «Nalu».

Ei uke senere er vi på farten igjen. Vi har i løpet av denne uka spist uendelig mange titalls kilo ishavsrøye, sovet, drukket opp all vin og whiskey, spilt poker og fått daglige overdoser espressokaffe. På tide å klatre igjen. Denne gangen er det Ulumertorsuoq som står for tur. Vi har bestemt oss for å prøve å klatre «War and Poetry»(V1, 5.12+, 1100 m). Tanken er at det skal være en kosetur – vi har med nok mat og vann for ei lita uke i veggen, samt varme soveposer og sukker i alskens former. Vi er innstilte på at selve klatringa ikke skal ta mer enn noen dager, men været på Grønland er uforutsigbart og temperamentsfullt – så vi er beredte på å måtte vente ut vær som skulle komme.

Så rett, så rett. Vi klatra og heiste i to dager og kom halvveis opp i veggen før regnet kom stormende inn. Her fikk koseturprinsippet en ny dimensjon. Vi lå anføttes i portalegden i to døgn og hørte på regnet. Snakka om livet, døden, havet, kjærligheten. Veldig mye fokus på sistnevnte. Spiste sjokolade og desserter til vi var fullt opplada den dagen sola kom. Da forlot vi portalegden og gjorde et «toppattack» (det var på tide, for vi gikk tom for mat dagen etter). Ulamertorsuaq bød oss på lange, store dieder, tynne fingerriss, brede kaminer – alt i perfekt granitt. Vi storkoste oss helt til vi midt på natta møtte på en våt, mosete kamin der eneste sikringsmulighet var bak løse blokker stablet oppå hverandre helt innerst i kaminen. Trass i en enorm lyst til å bestige «Ullu» valgte vi å snu her, 4 lengder fra toppen. Det føltes helt rett. Vi var kalde, våte, redde. Vi firte av på en camalot #4 og en camalot #5 og rappellerte ned til portalegden, spiste en bedre middag og feira den fine klatringa vi nettopp hadde fått være med på. Jeg kan med hånda på hjertet si at det virkelig var veien som var målet!

Veggen blir gradvis brattere..900 meter igjen

Dagen derpå

Et helt vanlig telt? Hilde og Hanna nyter livet i en Black Diamond Cliff Cabana Portaledge og heiser på Ulumertorsuoq.

http://www.youtube.com/watch?v=rVpkqt_NbR0

http://www.youtube.com/watch?v=UbTeF5cW34Y

Tekst: Hilde Bjørgås

Les mer om Hilde på våre web-sider på www.topptur.com

Hanna Mellins innlegg på Black Diamonds web-sider http://www.blackdiamondequipment.com/en-us/journal/climb/trips/bd-athlete-hanna-mellin-summits-in-greenland

EN EROTISK NOVELLE FRA NORD-NORGE

2009-08-20T15:46:00.004+02:00

Du er så myk, men samtidig så sterk og utholdende. Jeg vet at du gjør som jeg vil når jeg stryker deg med hårene. Og selv om du av og til kan føle deg litt tråkket på, tar du meg til topps hver eneste gang. Jeg lar hånden min gli over timeglassformene dine og spenner deg fast, men du vet at jeg løsner på stroppene når jeg er ferdig med deg. Svetten triller nedover pannen min, og jeg kjenner saltsmaken i munnvikene mine. Vi har det så godt sammen, og det hadde aldri gått uten deg. Og etterpå slapper vi av. Kanskje med en øl. Du er våt, og jeg tørker deg. Lar deg slappe av før neste økt.

Jeg er så glad i dere, mine kjære Black Diamond-feller!

Kåt nordlendning: Anonym

Foto: Bjørn Kruse

HER KOMMER DEN KALDE, FINE TIDA...

2009-08-19T11:49:00.014+02:00

Akkurat nå så er vinteren fjernt der borte. Først må man komme seg gjennom en forhåpentligvis krystallklar høst med knusktørre klipper og uendelig mye skogsfugl foran hagla. November er måneden som suger maks. Noen som har fine forslag til hvordan man bruker november måned best, uten å stikke til Bali eller andre varme strøk?

Jocke synger om vinteren og den kalde fine tida, og det er vel den eneste referansen til vinter som kan få en enda mer opp når man for eksempel ligger på et svaberg i 26 varme... nok svada...

Anders Backe er i full gang med opptrening for vinteren. Eller skal vi tro hans jevnlige oppdateringer, så går det ingen dag uten trening! Fri Flyt var på besøk på mandag og lagde denne filmen fra crib'en på Pilterud. Noe særlig feitere hageanlegg finnes vel neppe. Vi fikk faktisk litt lyst å spenne på skia...

http://www.friflyt.no/index.php?pagenr=12&articlenr=57332

Anders Backe er Houdini Friend og du kan lese mer om han her

www.andersbacke.com

Bilde: Hans Petter Hval

PUSS, PUSS SÅ FÅR DU EN....

2009-08-13T19:34:00.015+02:00

Christian: "Hva driver du med om dagen, Espen? Blir det noe kileklatring i Bohus? Gått noen harde buldre i det siste?"

Espen: "Hæ, jeg klatrer ikke - jeg pusser!"

Det går fint an å gro fast på Klatreverket, eller kun oppsøke etablerte felt utendørs i Norge og i utlandet. Med all respekt - det er vel stort sett det vi gjør her i Hemsedal og, utenom de gangene vi leker pionerer og går varianter og nye linjer i Hemsedals-fjella sommer som vinter. Det handler mye om å motkjempe den velkjente tidsklemma.

Men enkelte har litt mer tid, og fordi de brenner noe fryktelig for de driver med så settes det klart mer tid av til det også. Det er de som har pusset og evt boltet den fine ruta du gikk forrige uke. Det er de som har diskutert med grunneier, hogd tømmer, planert landinger og jobbet mer enn en gjennomsnittlig gartner gjør på et år for å etablere buldre-prosjektet du sikler på. Det ligger en enorm drivkraft hos noen til å etablere! Etablere og gå prosjekter!

Jeg forstår Espen godt. Så sett i gang og puss den steinen som morra di syntes ligger feil til i hagen på hytta! Kanskje du finner noe å bryne deg på....

Espen Samuelsen er kunstner og holder til i Østfold. Han har sendt oss noen tanker og bevis på hva som er mulig hvis man bare klatrer mye - og pusser...

Espen Samuelsen, Søknadsfrist, grad 7C+ (mulig 8A)

E T S - moves in the forest, hands in the cracks, art because of all the questions.

Movement in the space. Vectors pulling a bit each from every side. Getting heavy from all the impossibilities in the possibilities. Feeling lighter from the thought of what reality is. Movement from hold to hold gives a feeling of simplicity in the complexity. Making the heavy feel weightless.

Searching forever. Swetting forever. Finding, feeling content. In lack of new codes, feeling restless.

An empty mind.

Standing in front of a new code, unravelled from the green stuff on the granite. An art of the restless, hooded beings running in front. The travellers.

Cracking these beutiful codes in nature.

The search is the everything, the rest feels static.

Let it be timeless. Let it be about our organism. Not about you. Not about me.

First it is ridiculed

Second it is highly apposed

Finally it is accepted as truth

Espen Samuelsen, sted og grad TBA

Tekst: Christian Evensen og Espen Samuelsen

Besøk Espen på http://spnart.blogspot.com

MAGIC WOODS, SVEITS 1.-16. MAI 2009

2009-08-13T12:00:00.015+02:00

Stian Christophersen, Left Hand of Darkness, 8A+

Stian Christophersen har sendt oss en forsinket reiserapport fra Magic Woods. Les rapporten fra sterkingene på tur i mai. Stian jobber til daglig som fysioterapeut og er ofte å se på Klatreverket i utstyr fra oss. Han skriver også jevnlig for Norsk Klatring en spalte som tar for seg skader relatert til klatring.

Med fortsatt snø og snøfall i Magic Woods, dro vi nedover 1. mai! Etter et beinhardt treningsregime og en bra vår, var forventningene høye, og ble nesten helt innfridd!

Med en så sterk og gira gjeng på tur, ble det levert harde ting daglig, og noen av mine beste øyeblikk fra turen var Frogger, Left Hand of Darkness, Jacks Broken Heart og Octopussy. Jeg kikka på alle disse i 2007, så det var digg å få dem ut av bakhodet og ned i sekken. Noen flasher røk her og der, og noen linjer (som Pura Vida og Riverbed i Magic og Salamander i Brione) ga spank så det holdt. Men det er alltid bra å ha ting å komme tilbake til!

Kort oppsummert; beste korte turen ever, bra klatring, god form, flotte folk, god mat og mye øl!

Stian Christophersen, Octopussy, 8A

Stian Christophersen, Fight Club, 7C

Ticklist Sveits 2009

2/5 Chironico:

Souvenir left, 7B flash

Komilator, 8A 2^nd go

3/5 Brione:

Molonk, 7C

Frogger 7C+/8A

5/5 Magic Woods:

Dino’s don’t dyno’s, 7B flash

6/5 Magic Woods:

Supernova 7C

Côte du Sezchuan 7C+

Iron butterfly 7B+ flash

8/5 Magic Woods:

Octopussy, 8A

Down under, 7C+

Foo fighter, 7B+ 2^nd go

Jack the chipper, 7C

Fight club, 7C flash

Master of the cow, 7C+ 2^nd go

10/5 Brione

Terra Nova, 8A 2^nd go

11/5 Magic Woods

Sündenfall, 7B+ flash

Gollum, 7C flash

Blown Away, 7B 2^nd go

Jack’s Broken Heart, 8A+ 3^rd go

13/5 Magic Woods

Right Hand of Darkness, 8A 15 min

15/5 Magic Woods:

??, 7B flash

Left Hand of Darkness, 8A+

Goldfish, 7B+ flash

Tekst: Stian Christophersen
Bilder: Andreas Hetland Olsen

HYDALEN - ET KLATREELDORADO?

2009-08-12T13:33:00.014+02:00

Hydalen i Hemsedal er for mange kjent som et nydelig naturvernområde med fine fiske- og turmuligheter. Men visste du at det også her finnes noen flotte klatreruter?

I oktober i fjor åpnet Per Ola Seim og Christian Evensen ruta Hydalskallen (3. taul 6-). Turen ble en lettere strabasiøs ferd, da det var is i rissene og cruxene på ruta er overhengende og avhengige av gode sikringer. At Christian hadde valgt stive støvler for anledningen, gjorde ikke saken bedre... Men god jobb av Per Ola (med Boreal Crux) fikk oss opp til slutt hvor vi ble møtt av den største fullmånen vi noen gang hadde sett, skinne på oss der den hang over Valdres. Uttoppingen på ruta er nydelig, da man kommer opp på et platå som man kan flate helt ut på og få i seg siste sjokoladebiten.

I juni i år tok vi med oss Bjørn Kruse og dommen er den samme fra den kanten: "Fan, for en klätrerute, boys!"

Hydalskallen er en fantastisk rute i dieder, riss og som nevnt overhengende opptak på 6-er tallet. Hvis du vil prøve, ta med solid rack og gjerne en Camalot #3 og/eller #4. Du ser et markant riss til høyre oppi lia når veien flater ut i bunn av dalen. Ligger i et området som heter Hovda under Hydalshjallen. Sjekk http://kart.statkart.no.

Tekst: Christian Evensen

Bilde: Christian Evensen og Bjørn Kruse

KRUSE TOPPTUR I HEMSEDAL

2009-08-11T14:55:00.009+02:00

Chr: "Skal vi stikke å klatre, Bjørn. Begynner å tørke nå! Møkkasommer her i sør."

Bjørn: "Å, hva fan. Jag har subbat rundt i sola i Lofoten i 2 veckor jag."

Chr: "Dust!"

Bjørn: "Per Ola tjatar om at vi måste komma på crag'et nu"

Chr: "Slapp av, skal bare vise folka på den nye blog'en vår hvordan det ser ut her i Topptur-head quarters"

Og slik går nå dagan i Hemsedal!

Velkommen - her skal det blogges!!!!!!!!!

ALASKA APRIL/MAI 2008

2009-08-11T13:43:00.014+02:00

Inspirert av flotte bilder og rapporter om islinjer som strekker seg fra breen til himmelen Og rett og slett fordi alpinklatring for meg er Klatring med stor K, reiste Eiliv Ruud og jeg til Ruth Gorge i april. Vi hadde satt oss høye og bratte mål, men vi var innstilt på en hard lærekurve og at Alaska ville gi oss mer enn et slag i trynet.

Med ti timer jettleg og Eiliv matforgiftet i Talkeetna, ble det en hard førstedag da vi dro over 100kg utstyr de tre kilometerne fra Mountain House og ned i Ruth Gorge. Vi hadde mat for å være på breen i 30 dager. Rute Gorge ligger i Central Alaska Range ca 20 km sørøst for Mt. McKinley. Fjellene i området er ikke høyere enn ca 3000meter, men et røft klima gjør klatringen der mer enn seriøs nok. Noe vi fikk merke godt! De første 14 dagene vi var der hadde vi -20C eller kaldere hver natt, og med en kald sno ned breen i tillegg ble dunjakke og dunbukse fort døpt ”Alaskapysjamas”. Vi brukte de kalde dagene til å gå på ski rundt i området for å se etter klatrbare linjer. En kald vinter med mye snø hadde gjort sitt til at det var få islinjer som så klatrbare ut. Vi traff to japanere som var der på tredje året på rad, og de sa at de aldri hadde sett så lite is i området.

Denne snø- og isklassikeren er mye klatra og man finner normalt fiksa ankere hele veien. Men siden vi hadde første bestigning i år ble det til at det var vi som fikset nedfiringankerene på den 1000 meter lange ruta i år. Mens det fortsatt var kaldt, hadde vi et par forsøk på ei veldig kul, uklatret linje på Eye Tooth. Etter å ha klatra noen hundre meter med is opp til grad 4 og M5 snudde vi begge gangene pga spinndrift og dårlige isforhold.

To slovenere jeg kjente fra før klatret 2. bestigningen av Freeze Nuts på London Tower, en snorrett islinje gradert TD+, og de anbefalte oss ruta. Den viste seg å være mye lettere enn graden tilsa og med et for oss, lite passende navn. Vi klatret ruta på en dag hvor været slo om fra sinnsykt kaldt til alt-for-varmt. Med alt for mye klær simul-soloerte vi ruta og svettet oss opp til en fantastisk utsikt og barings på toppen.

Frustrerte over lite is på linjene vi hadde sett oss ut før vi reiste, begynte vi å prøve på andre ting som så klatrbart ut. På et navnløst fjell sør for 747-passet så vi flere uklatrede linjer. Da vi prøvde brukte Eiliv over en time på å grave en snøtunell opp 30 meter med vertikal snø. Videre så det likedann, viss ikke enda verre ut, og vi snudde ganske fort da snøen gikk fra vertikal til overhengende. På returen merket vi oss at en annen linje i veggen faktisk så ut til å ha is. Noen dager senere ble det jeg som gravde snøtunell i vertikal snø for å komme i gang på denne linja. Etter en del baksing og et interessant crux rundt en gedigen klemblikk var vi inne i et rennesystem som bøy på bratt snø med morsomme isopptak i noen hundre meter. Renna smalnet og bratnet og jeg var den heldige som fikk lede en helt nydelig 60-meters taul med is 5. Kanskje den flotteste islengden jeg noen sinne har klatret. Lettere snø og miks terreng tok oss opp til toppen fire timer etter vi startet. Returen gikk ned baksiden. Vi døpte ruta Kuriositeten (M4 AI5 800meter).

Hovedgrunnen til at vi reiste til Alaska var for å prøve gå ei ny linje i den 1600meter høye østveggen på Mt. Dickey. Fra campen vår hadde vi i tre uker sett rett inn i veggen på det som for oss så ut som snø. Vi var lite gira på mer snøbaksing, men vi klarte ikke å dy oss og måtte gi det et forsøk. Med utstyr og mat for en overnatting startet vi klatringa kl 04.00 en morgen. Første blokka ble min og etter litt startproblemer viste nedre delen viste seg faktisk å være perfekt is. Men etter noen hundre meter, som var den bratteste delen av linjen, ble vi også her stoppet av overhengende snø. Ny snutur og rappell ned igjen til skiene.

Med få dager igjen og usikre værmeldinger ble alle store prosjekter lagt på is. I stedet klatret vi en flott islinje i nordveggen på Dickey. Anmarsjen til denne ruta var utsatt for en av de største hengebreen i hele området. Det var uaktuelt for oss så vi brukte lang tid på og klatre og bakse oss opp på en rygg lengre nord for så å traversere inn til isen. Mye styr, men vi slapp i hver fall å få mange tonn med is i hodet. Ruta bøy på 8 taul med formasjonsløs og vedvarende 4’er is, mer slitsomt for legger enn for armer. Dette var mest sannsynelig en 2. bestigning.

Pga dårlig værmeldig ble vi plukket opp og flydd ut en dag tidligere enn planlagt. Det hadde vært en lang vinter og de 29 dager på breen i Ruth Gorge var et verdig punktum. Og selv om klippeformen var helt elendig var det deilig å komme hjem til vår og varm klippe i Romsdalen.

Tekst: Nils Nielsen
Foto: Nils Nilsen og Eiliv Ruud

FIRST AND SECOND ASCENT IN THE KHUMBU - OCTOBER 2007

2009-08-11T13:18:00.017+02:00

In October 2007, Halvor Dannevig and I traveled to Nepal and the upper Khumbu in hope of finding interesting climbing on “not to high” peaks. For us, who consider how-you-do-it more important than what peak you actually climb, snow plodding fixed ropes on famous peaks are not interesting. And for me, a Himalaya rookie, the peaks around Gokyo seamed like a perfect start to my Himalaya climbing.

Our main objective was an unclimbed line on the north face of Phari Lapcha (6017m). Staying at Gokyo Resort Lodge we had perfect view across the lake to the north face, and the more we looked threw binoculars, the more we realized that it was not ice, but snow that was plastered to the face.

For acclimatization we tried to climb a new line on an unnamed peak (5906m) between Dawa peak (5920m) and the Renja Pass. Standing in a cave underneath a thin ice-curtain, after climbing 200 meters of powder snow and really bad ice, we were not very optimistic. I continued, and for half an hour I climbed 15 meters of snowcovered M5. With no protection in sight and no ice I abseiled off and found myself 2 meters outside the cave.

The only place we saw ice on the north side of the Phari Lapcha-massif was on Snotty’s Gully (M5+ WI5 ca. 1000m), a line climbed by the two accomplished British alpinist, Nick Bullock and Jon Bracey last year. With so many unclimbed lines it didn’t feel right when we walked the approach to the base of the climb, but we had traveled to Nepal to find nice climbing, so it didn’t really matter that much. We started climbing at 05.00 the next day, carrying chocolate in our pockets and one small pack with just water and two down jackets. Being from Norway, we like to think that we have the best ice climbing in the world. But when we stood on the summit at 14.40 the same day, we realized that some of the pitches of perfect water-ice would have been super classics in any valley in our home country. We abseiled and downclimbed to the Machermo glacier and hoped to have a look at the south side of Phari Lapcha - to see if there were any interesting lines there. Because of afternoon clouds we never saw this side of the mountain, but stumbling into the village of Machermo at 18.30, happy for dinner and a warm bed, we decided to try something up there after a couple of rest days.

Pitching a tent at 5250m, close to the Machermo glacier, we saw a gully of snow, ice and rock on the southwest side of Phari Lapcha. At 0300 the next day we climbed 100 meters of rock to get into the gully. 300 meters higher, after climbing snow and perfect ice up to WI 3, we found our self at the crux witch was two long pitches of verglassed rock. It was not too difficult to climb (M4), but very interesting to protect! After three more mixed pitches, we were in the upper part of the gully, safe from rock fall and on easier ground. 200 meters higher, after climbing steep snow with short sections of rock, we joined the southeast ridge. At 0900 we stood on the summit of Phari Lapcha, after climbing a route we believe was a first ascent. “The end of the beginning” (M4 WI3 ca. 900m) was climbed in the same light style as the second ascent of Snotty’s Gully, with just one small pack and in 6 hours. Both of us found the route very similar to the Eugster Direct on the north side of Aiguille du Midi in the French Alps.

Even though, we didn’t climb what we came for; our main goal was attained - to have fun and do some good climbing. And going home, in hope of a winter with good skiing and even better climbing, we were already talking about other things to do in the beautiful country of Nepal.

Text: Nils Nielsen
Photo: Nils Nielsen and Halvor Dannevig