onsdag 20. januar 2010

Tufaer som hovedrett og Hammam til dessert!



Houdini Friend Hilde Bjørgås har sendt oss en rapport fra svett tufa-klatring i Tyrkia. Noen fikk også satt noen svinger på den tyrkiske skaren... av alle ting..

Til Tyrkia dro vi med stort behov for å lade batteriene, ingen krav eller forventninger til noe annet enn høy avslapningsfaktor, men selvsagt med en god del oppspart klatrelyst. Jeg og Reidun var begge ute av stand til å uttale stedet vi skulle til (Geyikbayiri), heller ikke kunne vi peke det ut på et kart. Heldigvis hadde vi alliert oss med Lina og Henrik, sistnevnte med medfødt indre kompass, - som ikke bare hadde med seg et titals slynger og klatresko men også nye, fete randoski. Må innrømme jeg ble bekymra på mine egne vegne - jeg var jo på jakt etter alt annet enn snø. Heldigvis skulle det vise seg at det var kort mellom solsteika og minusgradene der nede, og det åpna for både lange alpinsvinger (riktignok på beinhard skare..) og svett tufabaksing. Jeg og Reidun holdt oss til det siste.



For tufaer er en egen greie innafor klatring. Akkurat som rissklatring er noe helt eget. Jeg måtte bare innstille meg på at det tok litt tid å bli vant til det nye elementet. Tufaen kan spytte deg av lettere enn en blank vertikal marmorplate. Den kan gjøre deg blodpumpa på under to sekunder. Men den kan også gi deg herlige dynamiske flytt og en følelse av å klatre i 3D, mye mer enn hva vertikal krimpeklatring kan tilby. Det tok noen dager før vi kom inn i stilen, men da var det gjort. Tufaer er Tøft!



Om det er to ting jeg vil peke fra turen er det første tingen nettopp tufaer. Den andre tingen er hammam, tyrkisk dampbad. Man blir som et lite barn igjen - det er en total renseprosess der man ikke behøver å løfte en finger selv. Som å gå inn i en vaskemaskin! Vi var livredde ved inngang og i total harmoni da vi kom ut to timer seinere. Under disse to timene hadde vi blitt kommandert fram og tilbake mellom masserende hender, skrubbende kluter, såper, oljer, badstuer, vannbad.



Tyrkia gav så mange inntrykk at det nesten må oppleves selv. Så om du liker bra sportsklatring, god mat, billige tepper, alt på et veldig tilgjengelig sted så kan Geyikbairi anbefales på det varmeste.



Tekst og bilder: Hilde Bjørgås

1 kommentar:

  1. Hey Hilde,

    Great job! I was waiting for the blog-post and now I found it as you promised! What a pitty that I don't understand the norwegian language...
    Well, I might guess what's written there because we met there in the beautiful sector of Anatolya (where I finally couldn't manage to collect your quickdraws of the beautiful 7a+...)

    Hope you finally got some snow to ski on. We've been getting some here in Austria the last weekend, but still too less. See what comes in the next days.

    Will be off to ski LaGrave in a 2 weeks for some Black Diamond footage!
    Hope everything is fine.

    My mail is: david@freeride-map.com
    Stoked to read something new from Norway!

    davv (with the afro for white men, who climbed in Antalya)

    SvarSlett