Kruse Topptur AS: VERTIKAL SOMMERFERIE I TASERMUITFJORDEN, GRØNLAND

Erik Massih pusser tenna en rolig dag i campen

Vi var en gjeng på 7 personer som sommeren 2009 var en drøy måned på Grønland, nærmere bestemt Tasermiutfjorden som ligger helt på sør-spissen av Grønland. Taulagene var som følger: Erik Massih og Oskar Alexandersson, Peter Lothigius, Peter Schön og Magnus Eriksson, og Hanna Mellin og meg. Erik hadde god kjennskap til området fra tidligere reiser dit, mens for oss andre var det første møte med innlandsisen, de vakre rakryggede klippene, den fantastisk hvite men veldig grovkornede granitten – og, den overlevelsesdyktige myggen.

Midt i juni lander vi med helikopter i Nanortalik og blir dagen etter kjørt inn i fjorden med båt. 700 kg bagasje skal så bæres opp til campen – heldigvis ikke lengre enn knappe 100 høydemeter. De første dagene bruker vi på å komme oss i orden i campen samt å bære telt, soveposer, mat, rack og tau litt nærmere Nalumersortoq. Hanna og jeg bestemmer oss relativt raskt etter Eriks anbefaling for å prøve å klatre «British Route» (V1 5.11+ A1/5.12+ 700m) som går midt på den fantastiske veggen som troner bakerst i dalen. Linja er «klockren» og vår taktikk er å gjøre ruta på en lang, lang dag.

På vei opp mot Nalumasortoq

Vi prøver å klatre i vind og snø to ganger, flytter camp ytterligere en gang, og holder nesten på å gi opp hele prosjektet da dagen vi har venta på plutselig dukker opp. Vi kjemper knallhardt i et langt men minneverdig døgn, vi vil så gjerne til toppen så selv våte taulengder og underskudd på powerbars stopper oss ikke. Vi klatrer det aller meste i fri men drar oss forbi to hele lengder graderte 5.12+(8/8+) og 5.12(8). På den spektakulært bratte toppen kan vi dele den siste ekle powerGel'en og sørger for å skylle den ned med en slurk topp-Baileys mens sola på nytt kommer fram bak fjellene. Så starter en lang rappellferd ned mot trygg grunn. 25 timer etter at vi har knytta på oss klatreskoene står vi igjen på det bratte snøfeltet ved innsteget, lykkelige over en fantastisk dag (og natt) på «Nalu».

Ei uke senere er vi på farten igjen. Vi har i løpet av denne uka spist uendelig mange titalls kilo ishavsrøye, sovet, drukket opp all vin og whiskey, spilt poker og fått daglige overdoser espressokaffe. På tide å klatre igjen. Denne gangen er det Ulumertorsuoq som står for tur. Vi har bestemt oss for å prøve å klatre «War and Poetry»(V1, 5.12+, 1100 m). Tanken er at det skal være en kosetur – vi har med nok mat og vann for ei lita uke i veggen, samt varme soveposer og sukker i alskens former. Vi er innstilte på at selve klatringa ikke skal ta mer enn noen dager, men været på Grønland er uforutsigbart og temperamentsfullt – så vi er beredte på å måtte vente ut vær som skulle komme.

Så rett, så rett. Vi klatra og heiste i to dager og kom halvveis opp i veggen før regnet kom stormende inn. Her fikk koseturprinsippet en ny dimensjon. Vi lå anføttes i portalegden i to døgn og hørte på regnet. Snakka om livet, døden, havet, kjærligheten. Veldig mye fokus på sistnevnte. Spiste sjokolade og desserter til vi var fullt opplada den dagen sola kom. Da forlot vi portalegden og gjorde et «toppattack» (det var på tide, for vi gikk tom for mat dagen etter). Ulamertorsuaq bød oss på lange, store dieder, tynne fingerriss, brede kaminer – alt i perfekt granitt. Vi storkoste oss helt til vi midt på natta møtte på en våt, mosete kamin der eneste sikringsmulighet var bak løse blokker stablet oppå hverandre helt innerst i kaminen. Trass i en enorm lyst til å bestige «Ullu» valgte vi å snu her, 4 lengder fra toppen. Det føltes helt rett. Vi var kalde, våte, redde. Vi firte av på en camalot #4 og en camalot #5 og rappellerte ned til portalegden, spiste en bedre middag og feira den fine klatringa vi nettopp hadde fått være med på. Jeg kan med hånda på hjertet si at det virkelig var veien som var målet!